Det må ha gått en bokselger på dørene i mange hjem på 50-tallet, for det er mange av oss som har vokst opp med Mitt skattkammer. Og det var også et skattkammer. Jeg kan lett gjenskape følelsene de forskjellige fortellingene vakte i meg. Bøkene har jeg fortsatt i hylla og prøver å formidle dem til mine barnebarn i dag. Men de er omgitt av så mye bøker og virker ikke like fasinert av bøkene som jeg var. Særlig "Da de store var små" husker jeg godt. Kjente personers barndomsfortellinger gjorde uutslettelige inntrykk.
Ei annen bok som kom til meg som gave da jeg var liten, var "Anna Maria og Påfuglen", engelske kunsteventyr av Eleanor Farjeon. Giveren har antakelig ikke vært klar over hvilken perle som ble meg til del, men jeg har lest den i filler. Den fins fortsatt i bokhylla mi, og jeg gleder meg til barnebarna blir så store at de vil ha glede av å høre om "Eselet fra Connemara", "Da kongens datter gråt etter månen" og "Alvilde Alvelill", som er noen av fortellingene i boka.
Vi hadde også lørdagsbarnetimens hørespill som en viktig kilde til litterære opplevelser. "Mio min Mio" var dramatisert for barnetimen med Astrid Sommers fortellerstemme. Det ble en lytteopplevelse for livet, og jeg har mange ganger sitert Tordis Ørjasæther som skriver at inntrykkene i barndommen går mye dypere enn seinere i livet og at det er viktig å få anledning til disse opplevelsene tidlig i livet. Etter at ungene var flyttet hjemmefra, fortsatte jeg å høre på lørdagsbarnetimen. To hørespill sitter igjen for alltid: "Tordivelen flyr i skumringen" og "Godnatt, Mister Tom". Maria Gripes "Tordivelen" nådde nesten opp som tidenes beste hørespill i Norge, men måtte se seg slått på målstreken av "Dickie Dick Dickens", sjøl om den etter min mening har kunstneriske kvaliteter som langt overgår vinneren. "Godnatt, Mister Tom" henter handlingen fra blitzkrigen mot London i siste verdenskrig og evakuering av unger fra byen ut på landet. Det er en sterk historie om barnemishandling.
forts. følger
Anne F.