I anledning tur til Bergen i forrige uke, fikk jeg plutselig muligheten til å synge en sang som jeg ikke hadde hørt på nesten 10 år. På 90-tallet var den fast innslag på nachspiel blant mine bergenske medstudenter. Når kvelden er blitt morgen blir bergenske hjerter beruset av kjærlighet til hjembyen. Herlig fri for beskjedenhet!

Ka è det mot Bergen?

Her hvor kjuaguttene i gaten går,

Her hvor strilene med fisk på torget står.

Her kor stolte fjelle

kranser inn vår by,

her har jeg mitt hjerte

her har jeg mitt ly.

Du kan rolig reise rundt

i fremmed land,

du kan bade deg i sol på Zulu strand.

Niagarafossen,

London og Paris,

"ka è det mot Bergen"

Nordens Paradis.

Der hvor Norgeskjærligheten

alltid gror,

her hvor verdens søtetste

småpiker bor.

Her hvor regnet plasker

når "han è fra sør",

her jeg kaster anker

til jeg en gang dør.